stianpaatur

Da er det vel på tide med en aldri så liten oppdatering vil jeg mene. Mye har skjedd siden forrige innlegg og et par kontinenter er tilbakelagt. I skrivende stund befinner jeg meg på en sovebuss i Vietnam, mellom idylliske Hoi An og majestetiske Hue. Dette innlegget skal også handle om transport, men av en ganske annen karakter…

Tretti minutter i en tuk-tuk i Phnom Penh

Innen jeg ankom Kambodsja hadde jeg lest at det kunne være smart å leie en moto (moped) eller en sykkel for å ta seg rundt. Tretti minutter i en tuk-tuk (moped med vogn) senere var tanken skrinlagt for godt.

I Kambodsja har man kun èn trafikkregel og den lyder som følger: Det finnes ingen regler!, den sterkeste overlever. Dette gir seg utslag i følgende scenarioer, alle opplevd av undertegnede i løpet av en kort tur fra flyplassen til sentrum:

• I det vi nærmer oss et gangfelt forsøker en gruppe på 10-12 mennesker å krysse gata. De første er halvveis ute i veien og min sjåfør må pent la de passere, men i stedet for å vente på de andre brøyter han vei gjennom gruppa.
• En bil har fått motorstopp langsmed den tungt trafikkerte veien. Her ringer man ikke etter Falken eller Viking, men man kaster seg under bilen med beina pekende ut i veibanen for å reparere maskineriet. Death wish!
• Dersom du svinger til venstre ut på en vei, og skal til venstre igjen et stykke lenger ned i veien, tar du deg selvsagt ikke bryet med å kjøre helt over i riktig kjørebane, du velger i stedet å kjøre MOT trafikken i opptil flere hundre meter.
• Absolutt alle snarveier benyttes – over p-plasser, bensinstasjoner, fortau, you name it!
• Blinklys er for puslinger, tuta derimot… Fungerer ikke tuta kan du bare bli hjemme. Den desidert viktigste atributten på et kjøretøy i Asia.

Tilsynelatende ser det ut til at det stort sett går ganske greit i trafikken med hensyn til farlige hendelser og ulykker. Det går forholdsvis sakte siden trafikken er så tett, man er sjelden oppe i mer enn 30 km/t. Men bakpå en mototaxi (som jeg også benyttet meg en del av) er det mer enn fort nok.

For øvrig var det interessant å merke seg at min sjåfør hadde hjelm, men at den hang ubrukt bak ham i tuk-tuken (se bilde). Jeg antar de benytter seg av samme prinsipp som på fly – hjelmen brukes kun i nødsfall og at den i så måte har omtrent like god effekt som redningsvesten vil ha dersom du ramler ned fra 30 000 fot…

Andre ting jeg har merket meg i Kambodsja/Vietnam er følgende:

• ”Alle” mellom sju og til de avgår med døden røyker. Et eller annet.
• De snakker veldig hyppig i telefonen men sjelden lenger enn fem sekunder (for øvrig en god grunn til å finne seg en kjæreste herfra)
• Damer spytter. Ofte. Mye. Hardt. Og maskulint (for øvrig en god grunn til IKKE å finne seg en kjæreste herfra). For øvrig tror jeg også damene i dette landet her, i motsetning til sine vestlige medsøstre, også fiser og bæsjer, men dette har jeg ikke kunnet bekrefte.
• Utover dette kan jeg nevnte at Kambodsja har 60 000 pagodaer men ”bare” 40 000 munker. Så om du vil ha din egen pagoda – become a munk in Cambodia!
• En usannsynlig tiltro til Tiger Balsam. Det kan brukes på alt fra tvangsekteskap via endometriose til mer eller mindre alvorlige trafikkulykker. Det sistnevnte fikk vi demonstrert da min nederlandske venn kickstartet mopeden sin uten å sitte på den og uten å ha trykket inn bremsene. Resultat: Han dundret inn i ei av damene som solgte Tiger Balsam og da hun hoiet og bar seg verre var det ingen vei utenom – han måtte investere umiddelbart for å stilne stormen. Og selvsagt fungerte det. Selv beit jeg nesten tunga av meg for å unngå å briste ut i latter med 20 illsinte og forundrete vietnamesere rundt oss…

Lover ingenting men kanskje, kanskje kommer det et innlegg til. Men en måned går fryktelig fort…

Stian